Pórsmörk eller kanskje ikke?

	Pórsmörk eller kanskje ikke?

	Fra Skògar kjørte vi litt nordvestover for å ta oss inn i dalen Pórsmörk. Oversatt betyr det guden Tors skog. Dalen er beskrevet som noe av det villeste og flotteste Island har å by på. Den ligger inneklemt mellom tre isbreer, høye fjell og med to store elver i dalbunnen. Det sies at det ikke er mulig å ta seg inn her annet enn med de Islandske monstertruckene og da helst om morgenen når issmeltingen fra breene er minst.

	Hver helg igjennom sommeren er det ca. 1000 campere inne i området. De fleste av disse er islendinger, sikkert fordi få utlendinger har monstertrucker. Jeg har en teori om at det er utilgjengeligheten som gjør det så attraktivt for islendingene, en liten del av villmarken hvor de kan være i fred for turistene.
Her kom vi også over		I starten på dalen
	Hele dalen var et eneste stor elveleie, men en grusvei snodde seg innover og krysset frem og tilbake på steder hvor det var grunt. Dvs. det var de første par kilometerne, etterhvert ble kryssingene dypere og bredere. Dalen ble smalere og smalere, til slutt var det bare elv og mye vann.
	Det var mye trafikk innover, vi fant det lurt å stoppe ved vadingene og slippe andre over først. Det er nemlig ikke bare å ta strake veien over, der har mange kjørt før og kanskje laget dype spor. Stort sett legger man seg over i en slak bue.
		En av bretungene ned mot dalen
Utsikt mot turisthyttene	Vi tok to dype vadinger etter å ha sett andre tatt dem før oss. Ved den tredje dype kunne vi se turisthytter lenger inn i dalen hvor det sto parkert en del biler og busser. Men, kanskje ikke noen så lave som oss, og uten snorkel. Vi studerte elva litt, så kjørte vi forhjulene uti og stoppet. Hm, her var det mye vann, og stritt (se video). Vi rygget oss ut igjen. En bil kom opp på siden av oss, stoppet, tittet en stund, så krysset han over. Oj, det sporet kunne vi ihvertfall ikke ta.
	Det kom en til, han tok seg også over, men et annet sted en den første. Heller ikke noe for oss, vi ville nok ikke klare så høy vannstand. Vi gikk ut av bilen og tittet litt lengere ned i elva, men det fantes ikke noe sted hvor det var mindre eller stillere vann. Så her stoppet altså vårt forsøk på å komme oss inn til en av Islands perler. Men, neste gang..........