Færøyene

Færøyene er veldig anderledes enn Island. Med få ord oppleves det grønt, bratt, mye vær og mye hav. 

Her er de notatene jeg skrev underveis: 

Man trenger ikke så mange dager for å se mye av disse øyene. Vi dro ut fra Torshavn og nordover. De to største øyene Streymoy og Eysturoy er forbundet med bro. Ellers må man ta ferjer, småbåter eller helikopter. Vi kjørte til Leirvik og tok ferje (1/2t) til Klaksvik på Bordoy. Derfra norover til Múli

Været her er tøft. Det blåser fra alle kanter og skyene driver i lav høyde mellom øyene. Innimellom regner det og det er 12 grader. Disse øyene er snodige, stupbratte overalt. Folk klorer seg fast nederst hvor det er litt mindre bratt. Alle flate områder er enten bebodd eller dyrket. Stort sett gress, men noen små lapper innimellom med poteter. Siden det er så bratt går alle veiene nede i strandkanten og der hvor det blir for bratt stuper veien inn i en tunell eller det er en ferjekai. På Bordoy kjørte vi noen utrolige tuneller for å komme til Muli. De hadde et kjørefelt og møteplasser. Lavt under taket og bekmørkt. Den ene kjøreretningen har forkjørsrett. Når man har vikeplikt må man bare kjøre til side i en møtelomme, slå av lyset og vente i mørket til bilen har passert. Noen ganger tar det veldig lang tid, føles sikkert sånn fordi det er helt umulig å beregne avstander der inne.

Torshavn er ingen storby akkurat. Veldig koselig med trange gater og fine hus. Vestelt og velholdt stort sett. En del ganske spennende og utadisjonelle hus med masse vinkler og vindusflater. Det er mye store hus også, fine fasader i naturstein. Noen hus her også med både tak og vegger i bølgeblikk, men ikke så mye som på Island.  

Høydepunkter ellers på Færøyene var båttur og Kirkjubour.